Språkdebatten

Høsten 2008 hadde vi en slags språkdebatt i norsken. Vi ble tildelt roller og skulle tilpasse oss disse rollene ved å gjøre research på hva disse personene mente og sa om språkstriden. Jeg forberedet meg på å representere forfatter Amalie Skram, men da språkdebatten skulle begynne, viste det seg at jeg hadde forberedt meg på feil person. Den jeg egentlig skulle vært, var prest og dikter Magnus Brostrup Landstad. M. B. Landstad delte sitt syn om språket med Peter Andreas Munch. Begge mente at Norges skrftspråk skulle bygges på "oldnorsk", altså gammelnorsk, og at den dialekten som lå nærmest dette, skulle legge grunnlaget for den nye skriftspråket.

Haikudikt

I dag fikk vi en oppgave om å skrive et dikt. Gruppen min skulle skrive et haikudikt. Et haikudikt er en japansk diktform. Diktene er delt opp i linjer og stavelser. I teorien skal det være tre linjer i diktet; fem stavelser i første linje, syv stavelser i den andre og fem igjen i den siste linjen. Diktene bygger derfor på en 5-7-5-formasjon. Det skal i alt være 17 stavelser tilsammen.
Haikudikt handler ofte om naturen, gjerne en årstid eller et tidspunkt på døgnet med en beskrivelse til akkurat dette. Haikudikt skal også skje i nåtid, og det skal ikke rime.
Vårt haikudikt ble slik:

Høstens røde smil
blåser bort sommerens glo
Solen forblir her

Oppdatering om særemnet

Det har nå gått noen måneder siden sist jeg skrev om særemnet mitt her på bloggen. Jeg har nå ombestemt meg litt om hva slags oppgave jeg skal skrive. Siden jeg både har lest boka "Mannen som elsket Yngve" én gang og sett filmen mange ganger, skal jeg heller sammenligne boka og filmen, altså roman-/filmoppgaven. Jeg skal her skrive om forskjellene mellom dem (det er ganske mange) og likhetene.

Litterært program

I dag har vi fått vite at vi skal ha en oppgave som handler om litterært program. Dette vil si at vi skal lage et slags program (f.eks. radioprogram, TV-program, osv.) med et spesielt tema. Min gruppe består av Tonje, Ingvild, Ina, Helene og meg selv, og vi har valgt å lage et slags talkshow om norsk film fra ca. år 1940-1970. Vi skal ha forskjellige roller, og med dette formidle tanker og fakta om hvordan norsk film startet og hvordan den utviklet seg i den nevnte perioden. Som sagt skal dette være et talkshow med to prgramledere. Vi skal også ha besøk av to språkeksperter i tillegg til en vi skal "ringe" til. Tonje og jeg skal være programledere, Ingvild og Ina skal være filmeksperter og Helene skal være eksperten som blir "oppringt". Dette programmet skal vare i ca. 20 minutter. Derfor trenger vi å samle mye informasjon. Vi må også snakke mye og med innlevelse slik det ville vært i et ekte TV-program.

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson ble født 1832 og var prestesønn fra Romsdal. Hans far mente at han også skulle bli prest, derfor fikk han mellomnavnet Martinius etter Martin Luther. Men da Bjørnstjerne ble litt eldre og dro til Heltbergs studentfabrikk, fant han ut at det var dikter han ville bli og nektet å ta eksamen. Han debuterte i 1857 med romanen Synnøve Solbakken som handlet om bondelivet og historiske dramaer. Denne boken ble veldig godt likt.
Bjørnson ble teatersjef i Bergen 1 1857 og for Christiania Theater i 1865. Etter han hade vært dette en lang stund, fikk han et annet syn på diktningen. Han hadde nå lyst til å skrive om aktuelle samfunnsproblemer. Han skrev skuespillene En fallit og Redaktøren. Disse skuespillene handler begge om dårlig arbeidsmoral, og ble de første tekstene for den realistiske samtidsdiktningen i Norge.

Alexander Kielland

Alexander Kielland ble født i år 1849 og kom fra den største og rikeste handelsfamilien i Stavanger på den tiden. Han er en av de fire store, og han har skrevet mange romaner og noveller som har gjort ham svært anerkjent. I diktningen sin er det overklassen som får gjennomgå. Han kritiserer deres holdning til deres egen velstand og andres fattigdom. Han mente at de ikke eide sympati, og dette hadde Kielland selv dårlig samvittighet for siden har selv tilhørte handelsklassen. I romanene German & Worse (1880) og Skipper Worse (1882) tar han opp temaer som forretningsmoral, fattigdom og velferd, kvinnerollen og kristendom.
Da Alexander Kielland var ung, hatet han skolen. Derfor tok han hevn med romanen Gift fra 1883. Den handler om lille Marius som får så angst for skolen og til slutt blir så syk at han dør mens han ramser opp latinske bøyninger.
Kielland var også utdannet jurist. Etter han hadde sluttet å skrive, ble han borgermester i Stavanger og senere fylkesmann i Romsdal. Han døde i år 1906.

Det moderne gjennombrudd

Det moderne gjennombrudd var hvordan det moderne prosjekt først startet. Det moderne prosjekt er en prosess som har foregått i verden fra 1500-1600-tallet og helt frem til i dag, men det var på begynnelsen av 1800-tallet man først kunne se et gjennombrudd. Det moderne prosjektet går ut på fri tanke, framskritt og vitenskap. Noen personer som er grunnleggende for det moderne gjennomrudd er Charlses Darwin som stod for evoulusjonsteorien, Karl Marx som var samfunnsviter og John Stuart Mill som stod for individets frihet, spesiellt kvinners.
Andre ting som det moderne prosjektet satte i gang var industrialisering, nye samfunnsklasser, kommunikasjon, transport og befolkningsvekst. Men det var også mange skyggesider ved dette, blant annet maktmisbruk og fattigdom, og mange kunstnere og forfattere rettet sin oppmerksomhet mot disse sidene av samfunnet. Disse kalles naturalister. Naturalismen var en videreutvikling av realismen. Forskjellen på disse to litterære epokene var at realistene mente at verden kunne forandres ved å sette problemer under debatt, men naturalistene mente at verden var uforandelig.

Noen realistiske forfattere:

- Camilla Collet (1813-1895)
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
- Henrik Ibsen (1828-1906)
- Alexander Kielland (1849-1906)

Noen naturalistiske forfattere:
- Amalie Skram (1846-1905)
- Jonas Lie (1833-1908)
- Arne Garborg (1851-1904)