Haikudikt

I dag fikk vi en oppgave om å skrive et dikt. Gruppen min skulle skrive et haikudikt. Et haikudikt er en japansk diktform. Diktene er delt opp i linjer og stavelser. I teorien skal det være tre linjer i diktet; fem stavelser i første linje, syv stavelser i den andre og fem igjen i den siste linjen. Diktene bygger derfor på en 5-7-5-formasjon. Det skal i alt være 17 stavelser tilsammen.
Haikudikt handler ofte om naturen, gjerne en årstid eller et tidspunkt på døgnet med en beskrivelse til akkurat dette. Haikudikt skal også skje i nåtid, og det skal ikke rime.
Vårt haikudikt ble slik:

Høstens røde smil
blåser bort sommerens glo
Solen forblir her

Oppdatering om særemnet

Det har nå gått noen måneder siden sist jeg skrev om særemnet mitt her på bloggen. Jeg har nå ombestemt meg litt om hva slags oppgave jeg skal skrive. Siden jeg både har lest boka "Mannen som elsket Yngve" én gang og sett filmen mange ganger, skal jeg heller sammenligne boka og filmen, altså roman-/filmoppgaven. Jeg skal her skrive om forskjellene mellom dem (det er ganske mange) og likhetene.

Litterært program

I dag har vi fått vite at vi skal ha en oppgave som handler om litterært program. Dette vil si at vi skal lage et slags program (f.eks. radioprogram, TV-program, osv.) med et spesielt tema. Min gruppe består av Tonje, Ingvild, Ina, Helene og meg selv, og vi har valgt å lage et slags talkshow om norsk film fra ca. år 1940-1970. Vi skal ha forskjellige roller, og med dette formidle tanker og fakta om hvordan norsk film startet og hvordan den utviklet seg i den nevnte perioden. Som sagt skal dette være et talkshow med to prgramledere. Vi skal også ha besøk av to språkeksperter i tillegg til en vi skal "ringe" til. Tonje og jeg skal være programledere, Ingvild og Ina skal være filmeksperter og Helene skal være eksperten som blir "oppringt". Dette programmet skal vare i ca. 20 minutter. Derfor trenger vi å samle mye informasjon. Vi må også snakke mye og med innlevelse slik det ville vært i et ekte TV-program.

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson ble født 1832 og var prestesønn fra Romsdal. Hans far mente at han også skulle bli prest, derfor fikk han mellomnavnet Martinius etter Martin Luther. Men da Bjørnstjerne ble litt eldre og dro til Heltbergs studentfabrikk, fant han ut at det var dikter han ville bli og nektet å ta eksamen. Han debuterte i 1857 med romanen Synnøve Solbakken som handlet om bondelivet og historiske dramaer. Denne boken ble veldig godt likt.
Bjørnson ble teatersjef i Bergen 1 1857 og for Christiania Theater i 1865. Etter han hade vært dette en lang stund, fikk han et annet syn på diktningen. Han hadde nå lyst til å skrive om aktuelle samfunnsproblemer. Han skrev skuespillene En fallit og Redaktøren. Disse skuespillene handler begge om dårlig arbeidsmoral, og ble de første tekstene for den realistiske samtidsdiktningen i Norge.

Alexander Kielland

Alexander Kielland ble født i år 1849 og kom fra den største og rikeste handelsfamilien i Stavanger på den tiden. Han er en av de fire store, og han har skrevet mange romaner og noveller som har gjort ham svært anerkjent. I diktningen sin er det overklassen som får gjennomgå. Han kritiserer deres holdning til deres egen velstand og andres fattigdom. Han mente at de ikke eide sympati, og dette hadde Kielland selv dårlig samvittighet for siden har selv tilhørte handelsklassen. I romanene German & Worse (1880) og Skipper Worse (1882) tar han opp temaer som forretningsmoral, fattigdom og velferd, kvinnerollen og kristendom.
Da Alexander Kielland var ung, hatet han skolen. Derfor tok han hevn med romanen Gift fra 1883. Den handler om lille Marius som får så angst for skolen og til slutt blir så syk at han dør mens han ramser opp latinske bøyninger.
Kielland var også utdannet jurist. Etter han hadde sluttet å skrive, ble han borgermester i Stavanger og senere fylkesmann i Romsdal. Han døde i år 1906.

Det moderne gjennombrudd

Det moderne gjennombrudd var hvordan det moderne prosjekt først startet. Det moderne prosjekt er en prosess som har foregått i verden fra 1500-1600-tallet og helt frem til i dag, men det var på begynnelsen av 1800-tallet man først kunne se et gjennombrudd. Det moderne prosjektet går ut på fri tanke, framskritt og vitenskap. Noen personer som er grunnleggende for det moderne gjennomrudd er Charlses Darwin som stod for evoulusjonsteorien, Karl Marx som var samfunnsviter og John Stuart Mill som stod for individets frihet, spesiellt kvinners.
Andre ting som det moderne prosjektet satte i gang var industrialisering, nye samfunnsklasser, kommunikasjon, transport og befolkningsvekst. Men det var også mange skyggesider ved dette, blant annet maktmisbruk og fattigdom, og mange kunstnere og forfattere rettet sin oppmerksomhet mot disse sidene av samfunnet. Disse kalles naturalister. Naturalismen var en videreutvikling av realismen. Forskjellen på disse to litterære epokene var at realistene mente at verden kunne forandres ved å sette problemer under debatt, men naturalistene mente at verden var uforandelig.

Noen realistiske forfattere:

- Camilla Collet (1813-1895)
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
- Henrik Ibsen (1828-1906)
- Alexander Kielland (1849-1906)

Noen naturalistiske forfattere:
- Amalie Skram (1846-1905)
- Jonas Lie (1833-1908)
- Arne Garborg (1851-1904)

Rettskrivningsreformen av 1938

Rettskrivningsreformen som kom i Norge i 1938 gikk ut på å føre bokmål og nynorsk sammen på grunnlag av folkemålet som var det muntlige språket i størsteparten av landet. Denne reformen er blitt kalt den store samnorskreformen selv om den egentlig bare var en videreføring av rettskrivningen av 1917. Frofatteren bak 1938-reformen var utenriksministeren i Johan Nygaardsvolds regjering, Halvard Koht, som også var historiker og sosialist.

Bokmålsendringer
Rettskrivningen i 1938 fortsatte egentlig bare på rettskrivningen i 1907 og 1917. Det skulle innføres harde konsonanter. Her er noen eksempler:
Nyte for nyde og språk for sprog.
Noe som også ble innført va at det var flere hunkjønnsord som fikk a-ending i bunden form entall:
øksa, nåla, bjørka.
Det ble også innført fornorskinger og en del av de ble obligatoriske:
fram for frem, nå for nu og sju for syv.
Det var foreksempel ikke lov å bruke tallordet syv i offentlig rettskrivning før det ble tatt inn igjen og satt på lik linje med sju i 2005.
Flere diftonger ble også innført i rettskrivningen:
Reip for rep, stein for sten osv.
Det ble også innført helt nye skriftformer som var basert på talemålet på Østlandet. Eksempler her er: gampa, gutta, hu. På den andre siden ble disse brukt svært lite og ble ikke oppført i ordbøkene.

Følger av reformen
Rettskrivingen av 1938 skulle virke som et forsøk på å gjøre bokmål og nynorsk nærmere hverandre og mer samlende for hele landet. Det skulle vise seg at den derimot skulle bringe de to målformene lenger fra hverandre ved at rikmålet ble mer som en hovedform, mens høgnorsken(nynorsken) ble satt mer som et sidemål. Rettskrivingen møtte stor motstand hos tilhengerne av høgnorsken, men de hadde lite å stille opp med mot rikmålstilhengerne, som ble støttet av store offentlige medier. Konsekvensene i helhet blir sett på som størst i nynorsken som en følge av reformer og uttrykk, mens det enste den førte til i bokmålen var en tilnærming til riksmålet.

Norsk særemne

Dette året skal vi ha en særemneoppgave i norsk-faget. I denne oppgaven har jeg tenkt å ta for meg bøkene "Mannen som elsket Yngve" og "Kompani Orheim", begge bøkene av Tore Renberg. Grunnen til at jeg har valgt dette, er i bunn og grunn fordi "Mannen som elsket Yngve", som jeg leste ut på to dager i sommerferien, er den siste boken jeg leste og fordi jeg allerede har begynt på den andre boken i serien: "Kompani Orheim". "Mannen som elsket Yngve" er filmatisert, men jeg vet ennå ikke om jeg skal bruke denne filmen i særoppgaven min.